Publisert: 24.01.19 i Bondebladet Av Harald Volden, daglig leder i Mimiro AS

Norsk landbruk har lang tradisjon for innsamling og bruk av data til dokumentasjon og styring av produksjonen. I melkeproduksjonen har vi systematisk samlet data helt tilbake fra 1898, hvor lokale produsentlag var forløperen for dagens Kukontroll. Norsk landbruks evne, ikke bare til å samle, men også vilje til å dele data med hverandre har vært avgjørende for å bygge et konkurransekraftig og effektivt landbruk. Takket være systematisk innsamling og bearbeiding av data har vi utviklet storfe- og grisegener i verdensklasse og vi har samlet og brukt helsedata til å sikre et lavt forbruk av antibiotika i husdyrproduksjonen. Gjennom effektive fôringssystemer har vi sørget for at vi ligger svært lavt i utslipp av klimagasser per kg melk eller kjøtt. På plantesiden har det gjennom utallige feltforsøk og verdiprøvinger blitt samlet inn data for å utvikle gode korn- og grassorter tilpasset et krevende klima fra sør til nord. Innsamling av data har historisk vært basert på manuell registrering, gjennomført enten av bonden selv eller av rådgivere. Dataene ble etter hvert lagret i mange ulike databaser og har primært vært et forhold mellom bonden og dens organisasjoner eller bonden og det offentlige.

Nye muligheter, men også utfordringer

Gjennom den raske teknologiske utviklingen kommer digitale data i økende fart fra ulike sensorer som er integrert i den tekniske løsningen og som dermed involverer en lang rekke leverandører av utstyr og data. Det kan være fra et GPS-basert styringssystem i traktoren, som sørger for presisjonsgjødsling eller fra måleinstrumenter i melkeroboten, som gir informasjon om fruktbarhet og dyrehelse. Nye og mer frekvente data skaper nye muligheter, men også utfordringer for bonden. Evnen til å utnytte de digitale løsningene vil være helt avgjørende for å kunne ta vare på og forsterke norsk landbruks konkurransekraft. Det er fire forutsetninger som må være på plass for å kunne utvikle fremtidens digitale løsninger.

Må unngå misbruk

Den første er en skybasert plattform som effektivt kan lagre gigantiske datamengder. Den må ha en struktur som sikrer effektive datatransaksjoner og som gir de som legger data inn på plattformen trygghet for at alt er kryptert og anonymisert, slik at de ikke kan misbrukes. Den andre forutsetningen er automatisert datafangst, slik at bonden sparer tid i registreringen. Det vil skje gjennom bruk av sensorer som er koblet til dyr, planter, jord og utstyr. Innen dette området, som ofte kalles IoT (Internet of Things) er utviklingen rask og akselererende, hvor de ulike sensorene kobles sammen i såkalte digitale økosystemer. Det betyr at data fra en enkelt sensor har begrenset verdi, men verdien økes eksponentielt når data fra mange sensorer kobles sammen i et nettverk. Å samle og utnytte sanntidsdata er grunnlaget for å utvikle verktøy for beslutningsstøtte, for å ta de rette avgjørelsene med tanke på å få en optimal, effektiv og bærekraftig produksjon. Å samle data på ett sted vil være viktig for å kunne utnytte dem.

Sporbar verdikjede gir unike muligheter

De nye løsningene for datainnsamling vil danne grunnlaget for den tredje forutsetningen, nemlig nye metoder for dataanalyse og utvikling av modeller. Vi vil gå fra dagens enkle dokumentasjonsløsninger til avanserte digitale rådgivere med evne til å se fremover, løsninger som kan se rundt hjørnet og forutse konsekvenser tidlig basert på gjenkjennbare mønstre.Disse metodene kalles for maskinlæring, kunstig intelligens og blokkjeder, som binder informasjon sammen og benyttes til å utvikle prognosemodeller og forslag for gode beslutninger. Innovasjon på dette området gir mulighet for å utvikle en sporbar verdikjede, som vil gi matindustrien en unik mulighet til å beskrive de ulike prosessene i produksjonen og gi forbrukerne en større trygghet og innsikt i matproduksjonen. Vi vil faktisk kunne spore koteletten og dokumentere hele grisens livshistorie.

Den fjerde forutsetningen, kanskje den viktigste, er digital modenhet. Det er bondens evne og interesse for å ta i bruk ny teknologi og digitale løsninger. Undersøkelser viser at den norske bonden er svært digital og har vært dyktig til å se mulighetene og ta dem i bruk. Samtidig må vi ikke se oss blinde på teknologien og de digitale løsningene. Gode husdyr og agronomi kunnskaper vil alltid bli viktig, men vi må i framtiden bli dyktige til å se potensialet i samspillet mellom biologi og teknologi.

Åpenhet er avgjørende

I dette framtidsbildet er det flere viktige problemstillinger. Hvordan skal vi utnytte de nye løsningene innen teknologi og digitalisering til å styrke konkurransekraften, effektiviseringen og bærekraften for norsk landbruk? Hvordan skal vi drive innovasjon på teknologi og data? Det er viktig å tenke over hva som best tjener landbruket og ikke minst hva som gavner hver enkelt bonde. I dag finnes flere løsninger som håndterer bondens data, men de snakker ikke godt nok sammen og er ikke i stor nok grad bygget på bondens behov. Hva er så helt avgjørende for å lykkes i den digitale framtiden? Jo, det er å fortsette den gode tradisjonen som er bygget opp gjennom årtier i norsk landbruk, nemlig vilje til å samle og dele data for fellesskapets beste. Åpenhet og vilje til å dele data blir derfor helt avgjørende. Samtidig skal bonden føle trygghet i forhold til eierskap og mulig misbruk av data. Derfor er det viktig å avklare forhold rundt eierskap og rett til å forvalte data i norsk landbruk. Bondens persondata er allerede vernet under GDPR, men det genereres mye produksjonsdata i landbruket som ikke er persondata og som må vernes på andre måter og reguleres med andre midler. Rådata fra produksjonen er i oftest en dokumentasjon av fakta og kan ikke registreres for å oppnå noen rettslig beskyttelse. Derimot vil bearbeidede data, for eksempel sammenstilt til analyse og systemutvikling eller lagret i en database, kunne oppnå rettslig beskyttelse etter åndsverkloven. Ut fra denne betraktningen er det viktig at bonden har et bevisst forhold til hvem som bør forvalte bondens produksjonsdata. Akkurat som i privatlivet er det sunt å være kritisk. Samtidig er det viktig å være klar over at produksjonsdataene først skaper verdi for bonden når de blir satt inn i et system. Én enkelt fettprosent for ei ku i en besetning har en begrenset verdi, mens flere analyser over tid og for alle kyrne i besetningen kan gi klare indikasjoner på hvordan fôringen er i besetningen.

Vil bli krevende

En åpen plattform som forvaltes av bondens organisasjoner er en forutsetning for at både store og små leverandører kan skape gode produkter og tjenester til nytte for bonden. Data som bonden ønsker å dele anonymt blir tilgjengelig for eksterne leverandører, som dermed kan levere bedre tjenester tilbake til bonden. Tilgang til data gir et fundament for å skape innovative tjenester med brukerverdi. Vi ser mange bransjer har valgt å åpne for tilgang på data, istedenfor å beskytte egne data og ha en proteksjonistisk tankegang. Et eksempel er Equinor, som har valgt å frigi store datasett fra oljebrønner, for at leverandørindustrien skal kunne bruke dataene til innovasjon og utvikle nye løsninger for effektiv oljeutvinning.

Det digitale landbruket formes nå. Ingen tviler på at mange av valgene bøndene og landbruksnæringa står overfor vil være krevende. Hvordan vi skal utnytte de nye løsningene innen teknologi og digitaliseringen til å styrke konkurransekraften, effektiviteten og bærekraften for norsk landbruk er ikke gitt. Selv om de fleste vil være enige om de overordnede målene, er det ikke mulig å unngå uenighet om tempo, virkemidler og løsninger – alle de små og store valgene som utgjør helheten.

Roller vil endres

Vi må tåle hver eneste diskusjon. Men vi må ha med oss at teknologien ikke venter til alle er enige. Når den finnes vil noen utnytte den. Det kan være det norske landbruket eller helkommersielle aktører. Det er mulig å ta en posisjon nå, men det haster. Det krever at gårder i alle størrelser ser etter digitale muligheter og griper dem. Industrien rundt produsentene må være offensive og forberede seg på at deres roller vil endres. Og det vil kreve at norske politikere som er opptatt av matproduksjon bidrar med rammevilkår som fremmer norsk innovasjon. Er det behov for oppdatert kunnskap, bidrar vi gjerne.

Kronikk:

Fire forutsetninger for et bærekraftig digitalt landbruk

Evnen til å utnytte de digitale løsningene vil være helt avgjørende for å kunne ta vare på og forsterke norsk landbruks konkurransekraft.

Hold meg oppdatert

Få siste nyheter og informasjon fra Mimiro ved å registrere deg nedenfor. Du kan melde deg av som abonnent når som helst.

Kontakt oss

Mimiro

Besøksadresse:

Raveien 2b

1430 ÅS

NORWAY

Postadresse:

Postboks 57

1431 ÅS

NORWAY

Org. nr. 821 269 342

Daglig leder/CEO:

Christian Schøyen

+47 481 68 989

christian.schoyen@mimiro.no


Leder for innovasjon og fagutvikling:

Harald Volden

+47 911 50 067

harald.volden@mimiro.no


BRUKERSTØTTE

Telefon: 51 37 15 40

E-post: support@mimiro.no

Økonomisjef:

Endre Stakkerud

+47 90599920

endre.stakkerud@mimiro.no


Utviklingssjef:

Torkel Randem

+47 991 688 97

torkel.randem@mimiro.no


Forretningsutvikler:

Stine Syversen

+47 997 22 758

stine.syversen@mimiro.no